Turisme som attåtnæring

På Bårdsgarden 625 meter over havet vest for Oppdal er det gjenstander med historie tilbake til 1600-tallet. I hovedhuset fra 1752 er halvparten brukt til selvbetjent DNT-hytte. Mor til Ivar tar seg av den delen av drifta, og Ivar sier det er en kjærkommen attåtnæring til gårdsdrifta. Ivar forteller at han alltid har vært interessert i landbruk. Fra 20-årsalderen var han bestemt på å ta over. Selv om det er litt avstander til kollegaer er det et aktivt miljø i området med flere unge som har tatt over og satset. Det er også flere prosjektet i kommunen spesielt rettet mot unge fjelbønder. Ivar nevner konferansene til Ung fjellbonde og Bonde så klart-prosjektet (les mer på side 86) som organiserer sosiale og faglige treff for unge bønder i Oppdal og Rennebu. Selv om det er stor aldersspredning i landbruksmiljøet roser han de eldre og erfarne bøndene:

- Dæm æ kjøle inkluderandes!

«Jeg vil ha det mest mulig enkelt og strømlinjeformet»

Utvider i bredden

Ivar forteller at planen helt fra starten har vært å restaurere det gamle fjøset i kombinasjon med et nybygg. Tomteforholdene byr bare på en mulighet, og det er et nybygg på nedsiden av båsfjøset. Der er det mulig å bygge 14 meter i bredden før en kommer i konflikt med fylkesveien og i lengde som dagens fjøs (ca. 50 meter). Det vil bli åpent i hele lengden mellom nytt og gammelt. I og med at gjødselkjelleren passerte «EU-kontrollen » er planen utvidet gjødselkjeller ved å støpe tre vegger under nybygget. Da kan behovet for gjødsellagring dekkes uten å måtte bygge noen ekstern kum. Planen foreløpig er et torekkers fjøs til ca. 40 årskyr med robot, velferdsavdeling og kalvings-/sjukebinger. Det vil bli ett felles fôrbrett.

- Jeg vil ha det mest mulig enkelt og strømlinjeformet. Utfôringa blir enten med minilaster eller ei enkel skinnegående fôrvogn og det skal bare være ett fôrbrett. Glad jeg kan bygge med kjeller og slippe gjødseltrekk.

Ta det litt trinnvis

Båsfjøset skal ombygges og gi plass til binger for kalver, kviger, okser og sinkyr. Men for å dempe gjeldsbelastningen vil han bruke det som det er i dag en femårs tid. For å utnytte fjøsplassen bedre vil Ivar legge opp til litt mer spredt kalving når han flytter inn i nyfjøset og produsere melk også om sommeren.

Skal gå i pluss

Selv om Ivar ikke har fått detaljerte kostnadsoverslag er anslaget at et rent melkeku-påbygg på 14 x 50 meter vil komme på ca. 15 millioner (inkludert restaurering/ombygging av det gamle). Akkurat det synes Ivar egentlig er i overkant av hva han hadde ventet, men det skremmer han ikke fra å gå videre med planene. I dag sendes oksekalvene 2–4 måneder gamle, men driftsplanen har lagt inn ca. 20 okseplasser. Melkekvote på 300 000 liter er allerede på plass. Med økt melkevolum, noe framfôring av okser og støtte fra Innovasjon Norge skal regnskapet komme ut på plussiden.

Store utmarksressurser

90 prosent av dagens areal ligger innenfor 1 km. Ivar må leie mer jord da nyfjøset er klart og da vil det blir litt lengre kjøreavstander, men ikke noe lenger unna enn 5 km. Gården har nesten ubegrensede utmarksressurser.

- Jeg bruker NoFence på kviger i dag, og det fungerer helt utmerket og kan utvides, sier Ivar.

I dag er det konsentrert høstkalving, og alle kyrne er avsint om sommeren. De går på en halv kvadratkilometer stort inngjerdet utmarksbeite.

Direktehøster to slåtter

På Bårdsgarden har de selv det utstyret som trengs for siloleggingen. Graset direktehøstes med fôrhøster, men Ivar har planer om fortørking for å få inn mer fôr i plansiloene.

- En gang i framtidas blir det kanskje også lessevogn, men jeg er redd hele investeringsbudsjettet ryker på fjøsbyggingen.

Tre slåtter er en lite aktuell problemstilling, når førsteslåtten tas 5. til 10. juli et normalår. Ivar har plansiloer fra 1971, der kapasiteten kan utvides med rundt 40 prosent med å legge inn mer i høyden pluss at noe må legges i rundball.

- Om sommeren er det uansett en fordel å fôre med rundball, slår Ivar fast.

Tro på fjellandbruket

Ivar innrømmer han blir litt skremt når han ser tallene for hva nyfjøset kan komme til å koste.

- Jeg legger løpet for livet, men har tro på at det vil være mulig å leve av dette. Dessuten er det en fin jobb! Og han legger til: Er det noe sted det er potensial til melkeproduksjon så er det her. Vi kan dyrke gras, mens det dyrkes korn der det er mulig.